Diverse informasjonskilder

Matens evne til å forebygge sykdommer!

Brokkoli og blomkål = livreddere

 

Spiser du brokkoli og blomkål regelmessig, reduserer du risikoen for å få prostata kreft betraktelig, viser ny studie.

 

De amerikanske og kanadiske forskerne har også funnet ut at brokkoli og blomkål beskytter mye bedre mot sykdommen enn det andre grønnsaker gjør, skriver Journal of the National Cancer Institute.

52 prosent redusert risiko

1300 menn var med i undersøkelsen, som ble ledet av en gruppe forskere fra US National Cancer Institute og Cancer Care Ontario.

Forskerne fant ut at når menn spiste en regelmessig porsjon med mørkegrønne, korsblomstrede grønnsaker - og da spesielt brokkoli og blomkål - ble risikoen for aggressiv prostatakreft kraftig redusert.

Ifølge forskerne gir en ukentlig porsjon med blomkål 52 prosent redusert risiko, mens samme inntaket av brokkoli fører til 45 prosent mindre sjanse for krefttypen. les mer

_________________________________________

Riktig kosthold og fysisk aktivitet forebygger sykdom. Vi kan forebygge en rekke folkesykdommer ved å spise mer grønnsaker, frukt og bær, poteter, mer grove kornvarer og fisk, og bruke mindre hardt fett, sukker og salt.

Sammen med økt fysisk aktivitet vil en slik omlegging av kostholdet gi en betydelig risikoreduksjon for hjerte- og karsykdommer, visse former for kreft, diabetes, tannråte, overvekt og fordøyelsesproblemer.

Fra www.mattilsynet.no  (2006)

 _________________________________________

 

Spis mer frukt og grønt, men hvordan?

Frukt og grønnsaker inneholder mye vitaminer, mineraler og andre antioksidanter som beskytter mot sykdom og tidlig aldring. Forskere sier at vi bør spise minst dobbelt så mye frukt og grønt som i dag. Men hvordan er det mulig i en travel hverdag?

Mat & Helse hjelper deg på vei.

 

Uansett hvem som gir råd om et bedre kosthold, vektlegger alle mer frukt og grønt på menyen. Det er imidlertid ikke bare mengden som teller, men også mangfoldet. Med andre ord er det langt bedre å spise et variert utvalg enn utelukkende poteter og gulrøtter. Innholdet av næringsstoffer varierer fra plante til plante, og vi trenger flest mulig av dem for å understøtte hele organismen og bygge en god helse.

I tillegg til vitaminer og mineraler inneholder frukt og grønt et vidt spekter av naturlige kjemikalier som vi kaller sekundære stoffer eller fytokjemikalier (fyto = plante). En rekke av disse substansene gir maten farge og smak, og mange tilhører våre viktigste antioksidanter. Antioksidanter beskytter kroppen mot frie radikaler (ustabile molekyler som kan skade andre stoffer) og reparerer skader på cellene. Fargerike frukt og grønnsaker reduserer dermed risikoen for hjerte- og karsykdommer, kreft og aldersbetingede lidelser.

Av grønnsaker som har god effekt mot kreft, kan vi nevne løk og hvitløk, kålvekster, gulrot, selleri og persille, samt paprika, tomat og agurk. Tilsvarende virkning er også vist for ingefær, melon, sitrusfrukter og ulike bær. Blant krydderurtene kan vi trekke fram mynte, basilikum, oregano, rosmarin, salvie og timian.

Planter produserer en del stoffer for å beskytte seg mot sollyset, slik vi beskytter oss ved å danne pigmenter i huden. Det er fascinerende å tenke på at noen av disse plantestoffene (eller fytokemikaliene) har en tilsvarende funksjon i vår egen kropp - de beskytter oss mot uheldige påvirkninger, øker enzymaktiviteten og bryte ned eller fjerne skadelige stoffer. Les mer

_________________________________________

 

Lavkarbokosthold mot overvekt og diabetes

 

Myndigheter og dominerende ernæringsmiljøer anbefaler overvektige å holde seg til et karbohydratrikt kosthold. Samtidig blir stadig flere overvektige og rammes av diabetes. Dette er underlig når så mange har erfart at mindre karbohydrater kan føre til et raskt vekttap og redusert insulinbehov. Er det farlig å kutte ut karbohydrater? Skriftlige kilder helt tilbake til 1825 viser at det ikke er tilfellet.

De som hevder at det ikke finnes pålitelige resultater som viser at et kosthold med mye fett kan brukes i behandlingen av overvekt og sykdommer, tar feil. En rekke observatører helt tilbake til 1825 har funnet at et kosthold med lite karbohydrater (så lite som 20 til 60 g/d) og mye fett (70-85 prosent av matens energi), har gunstige virkninger ikke bare mot overvekt og diabetes, men også mot høyt blodtrykk, leddsmerter, astma og allergier, hjerte- og karsykdommer, gallestein, virus- og bakterieinfeksjoner, lavt blodsukker, migrene og en rekke andre tilstander.

Dette kan skyldes at våre forgjengere levde og formerte seg på et kosthold med lite karbohydrater i minst to millioner år, og at dette har formet våre gener. Ulike fagmiljøer er enige i at steinaldermennesket generelt var i fysisk god form og at overvekt og diabetes må ha vært en sjeldenhet. Les mer